Fra Robert Kippe (Publisert på hjemmesiden 23.12.2014)
Tor-Kristian var flink på en ikke-strebersk måte. Han var blant de aller flinkeste på skolen, innen idrett og ikke minst sosialt. Rett og slett smart og allsidig. Sånne tenåringer blir ofte populære, men ikke nødvendigvis godt likt av alle. TK ble derimot godt likt av alle. For min del handlet det om at han var inkluderende og selvironisk. Det gjorde ingenting at jeg ikke hadde verdens største Levis-merke på klærne. Det var greit at jeg ikke var en ener verken på skolen, innen idrett eller sosialt. Der mange tenåringer hevdet seg på andres tabber og feil, spøkte TK heller med sine egne. Det skapte trygghet, gode historier og mye latter. Derfor er noen av mine aller, aller beste minner fra ungdomstida knyttet til TK og de stedene vi brukte å være – på idrettsplassen i Sør-Beistad, i Volvoen på vei til Champions League på Lerkendal, på Baroniet eller hjemme hos han, meg eller Stein Egil.
Fra Kjersti Lønnum (Publisert på hjemmesiden 23.12.2014)
Tor Kristian, min gode, gode venn som jeg fortsatt savner i mitt liv. Seriøs når det gjaldt, vittig når det var mulig, brutal ved anledninger (eks. fotballtrening), intelligent som få, myk og tøff samtidig, så utrolig vakker både på inn- og utsiden. Det finnes ikke nok ord for å beskrive hele deg, men følelsen jeg får av å tenke på deg sier alt. Jeg har mange ganger lurt på hva du hadde gjort i dag om du fortsatt var i denne verden. Det jeg vet, er at du fortsatt hadde vært min venn, og at du er med meg i tankene livet ut. -Kersti
Fra Tord Vekseth (Publisert på hjemmesiden 23.12.2014)
For meg var TK først og fremst en varm og omtenksom venn som man kunne stole på. Han var ambisiøs og seriøs på mange måter. Åpenbart et sjeldent idrettstalent som vi andre lærte mye av. I 12-13års alderen hevdet han seg i norgestoppen både i langrenn, kombinert, orientering og såvidt jeg vet i flere øvelser i friidrett. I tillegg var han en selvskreven fotballspiller på kretslag helt fra 14-15 års alder.
Såvidt jeg husker så ble han tatt ut på regionturnering i fotball etterhvert – som var steget før landslag i aldersbestemte klasser. Største seier på ski var nok da han vant Donald Duck mesterskapet i kombinert på Kongsberg da han var 12 år, noe som betydde at han var norges beste i kombinert i sin årgang. Han ble tidllig aktuell for SFK sitt A-lag i 2.div i fotball – mener han debuterte der da han var 16 eller 17 år.
På skolen var han også et forbilde for meg. Med sjelden fin håndskrift til gutt å være, tok han fagene irriterende lett og en attraktiv elev å ha gruppeoppgaver med. TK hadde en fin blanding av god humor og en fantastisk selvironi som mange sikkert husker fra han. Dette skapte lett og god stemning i gjengen, og vi er vel alle enig i at han hadde en sentral rolle der.
Den høsten i 1997 mistet vi en fantastisk person som vi alle savner veldig mye. Jeg tenker ofte på han ennå – og sitter igjen med fantastiske minner fra mange skiturer og fotballkamper og turneringer. Tenker også ofte på hvor han hadde vært i dag både som person og hvilke yrkessvalg han hadde valgt. Jeg synes dette minnefondet er en flott måte å hedre han på – og gleder meg til å se hvordan denne hjemmesiden blir.
Fra Kristin Lillemark (Publisert på hjemmesiden 23.12.2014)
Tålmodig , Omtenksom, Real
Klok, Rettferdig, Ivrig, Skøyer, Talentfull, Ironisk, Ansvarsfull, Naturtalent
Kjærlig, pikenes Jens, Elsket, Rolig, Kjekk, Romantisk, Evig, “Irriterende” flink, Trofast
Dette er ikke ord nok til å beskrive Tor Kristian, han var og er fortsatt helt ubeskrivelig. Det bare var noe helt spesielt med han.
På den korte tiden vi var kjent skjedde det så mye på godt og vondt. Han var der alltid for meg, han stilte alltid opp.
Han var så veldig klok, hadde bestandig et svar eller en løsning på ting. Han elsket å være en læremester og en løsningsorientert fyr. Han lærte meg å aldri gi opp, for hvis man øver/trener lenge nok, får man det alltid til tilslutt.
Jeg tenker på han ofte, og han forblir alltid i mitt hjerte.
-With or without you-
KristinLillemark
Stein Egil Hervik (Publisert på hjemmesiden 23.12.2014)
Det har gått veldig lang tid. Livet uten TK har snart vart like lenge som livet med ham. Så utrolig mye har skjedd. 17 år har gått. Vi var ungdommer uten særlig bekymringer. Nå er jeg voksen. Likevel føles det så nært. Jeg drømmer fortsatt av og til om TK om natta. Jeg tenker fortsatt innimellom, når de store tingene skjer i livet mitt, skulle ønske TK fikk se dette. Jeg tenker fortsatt på hvor og hva han ville vært nå.
Han ville klart seg svært godt uansett hvordan livet ville utviklet seg. TK var en som hadde så utrolig mye med seg. Ja, han var flink på skolen. Ja, han var et multitalent i idrett. Det viktigste han hadde, tror jeg, var likevel noe som lå dypere enn dette. Han var en fantastisk person. Han var snill og god, lojal, initiativrik, dedikert, energisk, omgjengelig, morsom og mange flere ting. Han var en gutt som ble veldig godt likt av alle, og for oss som var så heldige å ha ham som venn, så var han en utrolig venn å ha.
Nå når jeg har blitt voksen, ser jeg TK i et annet lys enn det jeg gjorde da. Jeg ser fortsatt på han som en helt fantastisk person. Nå klarer jeg i tillegg å se hvor fantastisk det er å være som han var når han var så ung. De verdiene han framviste er sjeldne. TK var en populær gutt som lyktes i det meste. Dette gjorde han ikke overlegen. Tvert i mot brukte han posisjonen sin i miljøet flere ganger til å stå opp mot dårlige verdier og holdninger. Dette imponerte meg da jeg var ung. Dette imponerer meg enda mer nå som jeg har blitt voksen. Jeg har et voldsomt stort arkiv med personlige minner fra de 19 årene jeg fikk med min bestevenn gjennom hele oppveksten og ungdomstida, med utallige timer med lek, herjing, trening, spill, konkurranser, fisking, CM2, mobbing, ungkarsklubb og latter. Disse har nok mest verdi for meg og de som kjenner oss best. Når jeg ble bedt om å si litt om TK ville jeg derfor heller vektlegge noe som kan forklare litt hva som gjorde TK så spesiell for flere.
Jeg savner fortsatt min beste venn.
Stein Egil